UKTOUR 2007

Forberedelser :
Reisekomite for UK Tour 2007 ble brødrene Aa. Det ble tidlig klart at turen kom til å bli avholdt på våren 2007. Det lå i kortene at Derby var en het kandidat for denne turen. I tillegg var det ytret ønsker om komme seg litt ut av London. Etter en del jobbing i det stille ble alternative helger presentert. Vi endte tilslutt med avreise 27 april og hjemreise 30 april eller 1 mai. Det åpnet seg en CL muligheter for Liverpool så Geir, Roar, Tommy og Ronny ble et par dager ekstra for å få med seg Liverpool-Chelsea. Tor og Bjørn gikk for mandagskampen Reading-Newcastle, mens Stein dro hjem på mandag for å rekke Ida sin bursdag 1 mai. Det offisielle kampprogrammet ble som følger. fredag 27 april Northampton-Huddersfield lørdag 28 april Coventry-WBA søndag 29 april Crystal Palace - Derby. Kampbilletter gikk stort sett greit å ordne.

Fredag 27 april :
For første gang skulle vi lande et annet sted en London. Denne gang er det i Birmingham. Det innebar en mellomlanding i København. Denne mellomlandingen holdt nesten på å koste oss hele turen. Onsdag 25 gikk nemlig de SAS ansatt i København ut i streik. Det var en smånervøs gjeng som trippet rundt uten at noe skjedde. Da Stein sitt fly fra Oslo til København ble kanselert og streiken varte så var vel de fleste innstilt på at det ikke skulle bli noen tur, men i siste liten løste streiken seg. Trondheimsgjengen sine avganger var ikke kanselert så de gikk som normalt. Stein var på Gardermoen da det åpnet for finne en løsning, men det eneste alternativet som var åpent var å ta Widerø morgenfly til Gøteborg og SAS derfra til Birmingham på ettermiddagen. Det innebar at Northamptonkampen var tapt. Men endelig smilte verden til oss også. Morgenflyet fra Gøteborg til Birmingham var 3 timer forsinket så Stein ble booket om til det flyet. Det var en lettet Stein som kunne meddele Geir de gode nyhetene på telefon. Da flyet letter så var nok Stein den eneste ombord som var strålende fornøyd med forsinkelsen. Ikke lenge etter var samtlige TWV'ere samlet i Birmingham. Så nå var endelig alle sammen samlet og alt var fryd og gammen. Som alltid så er det noe spesielt å treffe alle sammen på engang. Gutta på tur. Dette hadde vi venta på så lenge.

Da er vi samlet i Birmingham, det er tid for en øl. Her er Geir og Tommy.
Da er vi samlet i Birmingham, det er tid for en øl. Her er Geir og Tommy.
Etter en øl på flyplassen og litt prating så kapret vi to taxier og kjørte ned til Birmingham (train) station. I ettertid så viste det seg at vi kunne ha spasert ned til togstajonen i stedenfor en tur rundt Birmingham sentrum. På stasjon handlet noen seg øl, og turen til Northampton gikk med til kortspill og en øl. Det var en kort reise sydover. ca 1 time. Vel fremme i Northampton så var det kun en kort spaserertur til vårt faste hotell, Ibix hotell. Vi sjekket inn på rommene. Tor og Stein, Bjørn og Tommy og det siste rommet Geir, Roar og Ronny. Trio-rommet tok det litt med ro, mens vi andre stakk en runde ut på byen med engang. Deilig å være tilbake i "vår" by. Vi startet med et Macdonaldsbesøk. Det var vel turens første burgere.
Northampton
Tor, Tommy og Bjørn er turister i Northampton. Herlig.
Etter maten var vi innom noen sportsbutikker og kikket på litt av hvert, og noen handlet litt. Geir kom i sportsbutikk i Northampton over RBK-skjorter, produsert med tanke på lag som har vært med i CL. T-skjortene hang fremst på stativet, foran mindre klubber som Real Madrid, Man U etc. Draktene var ukjent for Geir, men han handlet seg tre stk. Etter litt shopping så måtte vi finne oss en pub, og valget falt på The fish rett ved gågata i byen.
The Fish
The Fish, pub i Northampton.
Ikke mye som slår en pubpause. Nå er det siste planleggingen før Northampton - Huddersfield.
Pub i Northampton
En ølpause på the fish i Northampton. Fra venstre Tor, Tommy, Ronny, Stein, Roar og Geir
Geir, Roar og Tommy dro rett opp til banen for å hente billetter og spise litt mat på puben ved Sixfield. På nabobordet der satt det tre nordmenn som spiste burgere og skulle på Sixfield. Cobblers never walk alone? Vi andre var en kjapp tur innom hotellet, og Tor den luringen klarte å duppe av, men vi kom dra frem i rett tid. Etter en liten prat med de som spiste så gikk vi ned til banen for å få våre vanlige stadionburger med løk. yumyum. Så oppsøkte vi Anthony og fikk adagang til supporterpuben. Der ble vi til kampen startet. Hyggelig å prate litt med Anthony. Han er blitt leder i supporter Trusten, og er supporterens mann i Northampton styret.
Johansen bare må ha en burger
Tommy stopper matlysten med en burger. Så er det klart for en øl.
Vi rakk et par øl før vi entret West Stand på halvdelen mot bortefansen. Det er sesongens siste hjemmekamp. Det er mye folk, og bortefansen er også i godt humør. Ganske morsomt når en småfet Huddersfield begynner å markere seg. Da ble han kjapt til "Fatso", og the haglet med kommentarer og chanting. "He dont know what his eating" og da Fatso var borte en tur så ble det ropt "Fatso is out ordering pizza." Litt lengre ut i kampen er det et par unge Huddersfield fans, der den ene hadde rødlig hår. Han ble døpt "Ginger" og han fikk også gjennomgå. Det var 5842 tilskuere som fikk se en typisk Northampton kamp vil jeg tro. Mange lange baller på topp, der spissene løp som besatte. Tett og jevn kamp, der det stod 0-0 ved pause. Flott atmosfære og vår første fredagskamp. Det ble småkjølig etterhvert. Andre omgangen gav noen sjanser og i det 63 minutt skaffet Andy Holt Cobblers ledelsen. Vi trodde at det skulle gå veien da, og vi hadde spillet. Men i det 75 minutt header Huddersfield's David Mirfin inn redusering. Det blir også kampresultatet. Tor hadde med seg filmkamera og filmet en del av kampen. Men da han fikk tilsnakk av vaktene så la han bort kameraet. Rettigheter osv. Helt på slutten av kampen fikk vi se Cobblers reserven David Hunt kjefte på målscorer Holt. De kranglet friskt, og det endte med at dommeren måtte bryte inn og gi tilsnakk. Litt småskuffet over resultatet, men sånt går fort over. Etterpå tok vi turen innom puben igjen. Det ble noen øl der også før det ble stille der også. Så var det å skaffe seg en taxi ned til sentrum igjen. Og vi lærer jo aldri. Å bestille taxi fra restaurant suger BIG time. Men vi kom da til sentrum omsider. Bjørn kødder med sjåføren. dvs han lyger han full med alskens greier. DA er det typen at det i Norge er snø hele året, og at det går isbjørner i gågata i Oslo. Vi skal jo tidlig opp dagen derpå. Så da blir det tidlig kveld. Tor følger opp trenden fra tidligere turer med sovne med både klær og TV på. (men det ble også siste kvelden han gjorde det)

Lørdag 28 april :
Vi er oppe til frokost. Ikke noen typisk engelsk frokost, men den var mer en god nok til oss. Alltid deilig med frokost og sitte å prate med kaffe etterpå. De hadde noen søte bakverk til dessert, og de fikk ben å stå på da enkelte av TWV gutta som la sin elsk på de. Roar viser mulig nye fobier. Denne gang bakterieskrekk. Han åpner konsekvent alle dører med albuen, med jakken på. Hvordan han forholder seg til ting og tang etter at han har kommet inn (f.eks. på WC), anes ikke. Etter maten finner vi ut at det er om å gjøre å komme seg avgårde til Coventry. Det er en kort togtur nordover. Her klarer Geir å dra ut et dobesøk så lenge at vi andre fant ut etter litt rådslåing at vi skulle dra opp å sette oss på en pub der mens vi ventet på Geir og Tommy. Vi holdt riktignok det toget så lenge at konduktøren fryktet for jobben sin. Det var ikke alt for lenge mellom avgangene.

The Rocket in Coventry
The Rocket pub i Coventry. Fra venstre Bjørn, Tor, Ronny og Roar
Vel fremme i Coventry fant vi en pub rett ved stasjonen. God, gammel og slitt. De ble litt småsnurt når noen prøvde seg på keep the change. Vi satte oss ute i bakgården. Deilig vær var det da.
The Rocket in Coventry
Samme sted ny fotograf. fra venstre. Bjørn, Tor, Roar og Stein
Ølet var litt billigere også her. Ikke mye, men drikker man mye så blir det jo penger av sånt. Da Geir og Tommy var på plass så fikk vi taxi på stasjonen. Stein, Geir og Ronny skulle dra opp til banen for å hente billetter De andre skulle få sjåføren til å kjøre til en pub ved Ricoh staduim. Det visste seg at han slapp av gutta veldig langt unna banen. Men det ble da øl der også før man måtte begynne å planlegge turen opp til banen.
Ricoh Stadium, Coventry
Billettgjengen på plass ved Coventry's nye bane Ricoh stadium. Ronny og Geir.
Det gikk greit å få ut billetter, men å finne en pub ved banen var håpløst. Så vi tok en burger, og ventet på de andre sånn at vi kunne gå inn på banen for å få en øl eller to. Det ble kommentert at burgeren her i Coventry ikke var like god som på andre baner. Så minus for Coventryburgerne.
Ricoh Stadium
Ricoh: Øl før kampen. Tommy, Bjørn, Roar og Geir
Når kampstart nærmer seg er det å finne plassene sine. En utrolig fin og moderne bane med veldig god oversikt utover banen. Det var mye action nede på banen, dvs det var mye aktiviteter. WBA fansen hadde en hel sving bak det ene målet.
Ricoh Stadium
Ricoh: Stein, Tommy og Roar
På kampen var det 26.343 tilskuere. Kort reisevei for WBA fansen så de var ganske mange der. Det var ny bane for samtlige TWV'ere. Blandt spillerne var det et par kjente fjes fra den Norske tippeligaen der. Michael Mifsud hos Coventry og hos WBA Robert Koren som kom innpå helt på slutten. WBA tok ledelsen med lagkapteinen Paul Robinson. Han headet inn en retur i det 43 minutt. Begge lag fikk en spiller hver utvist. Coventry etter 45 minutt og WBA etter 90minutter. WBA ligger veldig godt an til play-off plass etter denne kampen.
Burgertime
Etter kampen må man fylle på med litt mat. Burger-kid Tommy gjør klar til ny dyst.
Etter litt småspising, og en runde rundt banen så bestemmer vi oss for å spise middag på en PizzaHut som ligger like ved banen. Godt å skifte litt på menyen. Det blir noen pizzaer på bordet med en del lagerøl til. Deilig å slappe av litt etter kampen. God mat var det også. Men så går vi i taxifella igjen. Vi setter oss til å vente på taxier som er bestillt. De kommer jo aldri og etter en time eller muligens mer så fikk vi praiet en taxi. Bjørn, Stein, Roar og Geir (tror jeg det var) fikk plass i den. Vi kom oss greit ned til togstasjonen. Der kjøper vi noen boksøl for hele gjengen. Så går det en tullejævel i Bjørn igjen. Han snakker med de andre gutta på tlf og lyver de huden full Nå må de kjappe seg noe bort i natta for å rekke toget. Hvis ikke må de vente i flere timer. Vi andre måtte jo bare bli med på dette. Så da de andre kommer løpende inn på stasjonen så løper vi foran til perongen. Der toget ikke kommer før om ca 10 minutter. Det blir litt fliring av sånt. Togturen gikk rolig ned til Northampton. En koseøl på hver. Tilbake i Northampton så tar vi turen innpå puben Black Lion som ligger rett ved hotellet. Dette er puben vi var innom førsta gang vi var i Northampton. Gammel og slitt pub, men de har noe sin sjarm alle disse vannhullene.
The Black Lion, Northampton
Her er det pokergjengen som spiller seg fra hus og hjem. Stein kaster dart. Fra venstre Tor, Geir, Roar, Tommy og Bjørn
Vi satt der til det stengte, og etter å ha blitt mast litt på av pubeieren så dro vi tilbake til hotellet. Vi skal tidlig opp neste dag også. Da er det flytting ned til London. Vi begynner tydeligvis å dra på åra for det ble ingen lang kveld i dag heller.

Søndag 29 april :
Tidlig opp for alle mann, og deilig frokost med tilbehør. Etter nok en hyggelig frokost så sjekker vi ut. De fleste av oss har visst fått seg noe gratis frokost. Togturen ned til London går med til kortspill, og noen blir skikkelig skviset og ender opp med kongen. Sånt er jo alltid festlig. I London har vi ikke mye tid før neste kamp. Så vi sjekker inn på vårt hotell National. Så går turen til Victoria station, og videre med på toget sydover til Selhurst station.

Selhurst togstasjon
Geir og Tor kommer ut av Selhurst togstasjon.
Det er en 10-15 minutters gåtur fra togstasjonen til banen. Vi er litt sent ute, men en løkburger må vi jo bare ha. Det konkluderes med at vi har funnet turens beste burger med løk. Vi roter litt før vi finner billettkontoret. Deretter er det rundt banen engang til før vi kan entre Selhurst Park. Bjørn må jo ha tre poeng i dag for å få direkte opprykk. Ganske tett og intim atmosfære rundt Selhurst Park. Banen er av det gamle slaget, men den har sjarm.
Selhurst Park
Selhurst Park. Derbyfansen er klar for kamp. Bjørn med støtte fra Tommy og Roar
Veldig bra stemning inne på banen. Både fra Derby og Crystal Palace fansen. Det er 19.545 tilskuere på banen. Derby er bare en skygge av seg selv i hele kampen. Palace styrer det meste. Det er kun på tribunen Derby viser styrke. Tor filmer i vei under kampen, og er litt redd for å bli oppdaget av vaktene. Geir klarte å dupppe av under kampen. Det etter bare en øl. Da får vi skylde på varmen eller at vi var tidlig oppe. Alderen også kanskje.
Selhurst Park
Det er liv i Crystal Palce fansen når de scorer og tar ledelsen.
Iskald deilig øl i pausen, men utrolig tungvint å tømme øl fra flaske over i plastglass. Bjørn er ikke helt høy i hatten ved pause. Derby ligger under 1-0, men håpet om at spillet skal snu er der. Men andre omgang fortsetter med Palace trykk, og de setter spikeren i kista og vinner tilslutt 2-0. Fortjent. Derbyfansen skal ha skryt for super-derby sangen som varer i minst 20 miutter. Men direkte opprykks muligheten for Derby var nå tapt. Playoff var sikret.
Sove-Geir
Det er ikke mange som klarer å sovne på fotballkamp i England. Geir klarte det på Selhurst.
Etter kampen drar vi nordover til sentrum igjen. Tor tar turen til Arsenal sin nye bane. Vi blingset litt med kampstart. Så Tor hadde ingen mulighet til å rekke noen kamp, men han fikk sjekket shopen på banen samt en pub. Vi andre dro til puben vår O'Neil for å få en gourmet burgermiddag samt å se Arsenal-Fulham på TV. Kampen er allerede i andre omgang. Gunner vinner komfertabelt 3-1. Vi treffer Tor også tilslutt, og så er det Quiz-time. Geir har nok engang gjort en strålende innsats laget en god quiz. Lagene var såvidt jeg kan huske lag1: Stein, Tommy og Bjørn og lag2: Tor, Ronny og Roar. Det ble en jevn fight men Stein, Tommy og Bjørn halte i land seieren. Noen som har glemt the Potters allerede ? Strekkodene er jo blitt et vel innarbeidet nickname (i veldig små miljøer, enmanns miljøer??), og manager Paul Yeovil (eg. Jewell). I ettertid har han sagt opp i Wigan. Yeovil er fortsatt en fotballklubb. Ellers så må det nevnes at Roar lurte på hvorfor snusgutta ikke la snusen i baggasjebæreren.

Mandag 30 april :
Etter frokost så er det oppbrudd for Liverpool fansen som skal nordover for å se sitt Liverpool spille CL kamp. Bjørn, Tor og Stein drar ned i sentrum og shopper litt, før vi avslutter med en middag på O'Neil. Stein reiser hjem, mens Tor og Bjørn drar til Reading for å se hjemmelaget spille mot Newcastle. Nok en tur er over, og alle har fått nye opplevelser og minner. Reisekomiteen har som vanlig gjort en kjempejobb. Så hatten av for Geir og Roar. En stor takk til de øvrige medlemmene også for topp reisefølge. Må det ikke bli for lenge til neste tur.

Piccadilly Circus
Her brennes de siste kronene av. Bjørn i London sentrum