UKTOUR 2001

Forberedelser :
UK Tour 2001 Forberedelser : Ved GS 2000 ble Roar og Stein valgt til å være reisekomite. De første takene ble tatt høsten 2000. Det var gitt noen føringer som det skulle planlegges etter.: Turen skulle holdes etter nyttår, vi skal se hjemmekamp i Northampton, deretter var prioriteringen Liverpool, Arsenal, Derby. Da terminlistene ble presentert laget komiteen en oversikt over passende helger og sendte ut et brev hvor medlemmene skulle gi tilbakemelding på ønskede datoer mm. Valget falt tilslutt på helgen 30 mars - 3 april. 1 desember ble 8 fly billetter betalt og hentet. Det var Braathens som fikk oppdraget med å frakte oss til England. Tore er med som han pleier på våre turer. 11 desember bekreftet Ray Clements fra Northampton at han har skaffet oss 8 billetter på Sixfield, North Stand ("Where the singers are". Kampen vi har valgt er Northampton - Oxford , 31 mars 2001. Hotell i London ble booket 18 januar og vi skal nok engang bo på ROYAL NATIONAL HOTEL i London. Rom inndelingen ble : Rom 1: Ronny, Tore, og Geir. Rom 2: Roar, Tommy og Bjørn. Rom 3 : Stein og Tor. Billetter til Charlton - Leicester ble ordnet mindre en 2 uker før avreise.

Fredag 30 mars :

Da er troppene samlet på Gardermoen: Bjørn, Tommy, Roar, Stein, Tor og Geir

TWV på Løitens på Gardermoen Da er troppene samlet på Gardermoen: Bjørn, Tommy, Roar, Stein, Tor og Geir Da var det endelig klart for tur, etter lang tids planer, og en del nerver på slutten for å få tak i billetter til Charlton-Leicester på søndag. Reisekommiteens siste oppdrag før avreise var å kjøpe linse-rens for Tor. Oppdraget ble utført til prikke. Trønderne dro fra Værnes, og Stein og Tore møtte hele gjengen på Gardermoen på Løitens pub. Den første ølen smakte fortreffelig, og den andre likeså. Gjensynsgleden og forhåpningene til turen var stor. Som alltid gikk praten lekende lett. "Det er tur igjen". Litt spesielt var det nok for førstereisgutt Roar å endelig få være med de "store gutan" på fotballtur til England. Etter en par øl var det bare å innfinne seg på flyet. Vi var plassert i sammen, så det var lett å holde kontakten med samtlige. Flyvertinnen på flyet ble noget irritert av at vi ikke bestilte drikkevarer samtidig og til slutt brøt hun ut på Bergens dialekt "Eg er så lei". Neste gang ber vi henne sette igjen hele vogna så kan vi forsyne oss selv. Vel framme i England entret vi Gatwick Express til Victoria Station i London. Tommy rotet med å finne billetten sin, og dro frem togbilletten fra forrige Englandstur. Han fant omsider riktig billett. Vel fremme i London loste Stein gjengen igjennom Undergrunden til Russel Square rett ved hotellet vårt. Etter at vi hadde fått kvittet oss med bagasjen og ringt hjem var det klart for et lite vorspiel. Det ble avholdt ungdomsrommet (Roar, Bjørn og Tommy). Der øvde vi på Northampton sanger for å være forberedt til kampen på lørdag. Det var "jævlig" bra å finne en melodi til "The Fields are Green" som passet. Håvard og Anka var i London så de kom innom hotellet etterhvert. Etter at sangene begynte å sitte, var det på tide med vår vanlige Pizzahut middag. Pizza og øl var et populært valg. Etter maten endte vi opp i hotellbaren. Det var tid for et lite rådsmøte. Etter hvert viste de gamle at de fortsatt var eldst og tok kvelden først. Alle sammen var i seng i folkelig tid. Geir hadde et trøtt drag den kvelden så han sov nok godt den natten.

Lørdag 31 mars :
Etter en god natts søvn var tid for å spise frokost, Det var engelsk frokost med egg og bacon. Samlingen utenfor hotellet gikk med til å vente på Tor. Så ble det med ett veldig dårlig tid. Full fart til togstasjonen Euston, inn i kø for å kjøpe billetter, ned på perrongen. Selvsagt havnet vi på feil perrong, og en vill spurt senere satt vi på toget og hev etter pusten. Tor hadde tatt ansvar og dro frem kortstokker. Så var det å finne frem vogna der man solgte øl. Jubelen stod ikke i taket da det viste seg at det ikke var servering på toget, og Steins ene medbrakte ølboks ble mager trøst. Vel vi hadde kortstokkene, og tiden gikk allikevel fort. 70-80 minutter tok togturen til Northampton. Vi hadde på forhånd funnet ut at det var ca 30 minutter å gå til banen, så vi vurderte å ta taxi, men en av taxisjåførene i byen fortalte oss at det var 10-15 minutter å gå. Det stemte dårlig. Enten tok han oss for Oxford fans eller så hadde han aldri gått den veien før. Vi gikk forbi Rugby-banen i byen der det også var kampdag. Det viste seg at det tok det 30 minutter å gå til banen. Vel fremme hentet Stein billettene og deretter kjøpte vi Cobblers drakter og CD med "The Fields are Green". Tore var den eneste uten drakt, han lot det bli med en caps.

Etter shoppingen var det pubtid. Vi gikk på en av pubene ved banen. Vi fikk høre av vakta der at man ventet bråk fra Oxford fansen. Vel inne på puben ble det satt frem øl, og vi benket oss ned for å se Liverpool - Man U på TV. Dagen startet bra med at Man U tapte. Tommy som var blitt nervøs for å havne i bråk og lurte på om vi skulle gå ned på banen med engang. Det var like før han gikk å spurte vakten om han ville følge han ned på banen. 10 minutter før kampstart var vi inne på Sixfield, vi satte oss på North Stand og kikket oss rundt, endelig på Sixfield. Tilskuer antallet var 6.115. Kampen ble ingen "høydare", laget spilte passivt og fikk lite eller ingenting til. Oxford fikk sin 1-0 ledelse ved Paul Tait i første omgang. Bunnlaget i serien ledet. Vi håpet at pausen skulle gi oss ny start i andre omgang. Pausen ble benyttet til do-besøk og pølsespising, det er ingen som spiser pølser som han Tor. Pausens høydepunkt var at vi ble annonsert av speakeren. Andre omgang startet og vi fikk noen muligheter etterhvert, Savage hadde den største. Etter et nydelig gjennomspill var han i alene løp mot keeper. Da han ikke skjøt da sjansen var der, men forsøkte å komme seg nærmere målet brøt frustrasjonen løs. Nå begynte fansen å bli usaklige, og den ene frasen etter den andre haglet over spillerne, og det var ikke søndagsskole gutter som uttalte seg. Særlig Gabbiadini fikk gjennomgå. Høy lønn øker forventningene. Gabbi gjorde hederlige forsøk han, men uten å lykkes. Da han ble kåret til Northampton's "Man of the Match" kom det en saftig kommentar : "Even my ass plays better than Gabbi". Vår beholdning etter kampen var å endelig få besøke Sixfield og være med å synge sammen med our cobblers mates. Selv om kampen var dårlig så var det en opplevelse å komme dit. Øvingen dagen før hadde vært vellykket med et lite kosmetisk unntak. Litt pinlig, men vi nevnte det ikke høyt. Vi hadde øvd på "The Fields are green", etter melodien "A dirty old town", men what the heck, vi viste stort engasjement ved å lære oss den, og teksten kunne vi jo. Så om Cobblers ønsker en ny versjon så har vi en ny melodi å foreslå.

Høy stemning på The Black Lion. Tommy, Roar, Ronny og Bjørn

Etter kampen gikk vi ned mot sentrum og endte opp ved en pub ved togstasjonen "The Black Lion". Etterhvert som vi satt der kom vi i kontakt med den lokale Cobblers fansen, og vi hadde det kjempebra. Det begynte med at vi pratet med en par stykker, men etterhvert var nesten hele puben opptatt av å komme i kontakt. De hadde problemer med å skjønne at vi kom fra Norge til Northampton, men jeg tror de likte det veldig bra. Da vi skal dra avsluttet vi med " When I was just a little boy - I asked my mother...." Den scoret vi bra på. Kjempebra kveld synd vi måtte dra tilbake til London. Da vi kom på toget fant de første en vogn og Tommy tok en "full monty" i togvinduet for alle på togperrongen. Toget var satt opp med togbytte i Watford Junction. Under turen hadde Geir hadde noen stunt som gjorde at han tilslutt ble plassert i egen kupe. Etter togbyttet traff vi Cobblerfan Nic Bramel som Stein hadde vært i kontakt med på mailinglista til Cobblers. Han bor i London, og er fast gjest på Sixfield. Vi sang og hadde det gøy. Vel fremme i London var vi "kjøttsultne" så vi fant oss en Burger King. Tommy fikk høre at om han forserte køen for å skaffe seg ketchup så skulle han få hele drakten tilsmurt med ketchup. Det ordnet seg visst med ketchup etterhvert. Da maten var inntatt dro vi tilbake til hotellet. Stein ville sjekke om de andre guttene var klar for et lite nachspiel, Tor var sliten og sovnet med snus under leppe iført Northampton drakt og til tonene av "The Fields are Green" på CD-spilleren. På det neste rommet tok Tommy på ny en "Full Monty", og romkameratene smilte lurt. Det siste rommet virket lovende, men da Geir fikk tak i fjernkontrollen var det bare å innse at det ikke ble noe nachspile den kvelden. Det skal nevnes at årets superrunde vinner ble Roar, den eneste med premie. Han fikk noe pepper, særlig fra storebror Geir, for at han jublet for at vi andre ikke fikk inn noen kroner.

Søndag 1 april :
Stein og Tor droppet frokosten, men de andre langet innpå. Det var samling utenfor hotellet og Geir tok en liten 1 april hevn, særlig på Roar, da han kunne fortelle at det hadde vært oppgitt feil resultat i en kamp så han var årets superrunde vinner. Vi hadde ikke begrep om datoen så vi gikk rett på. Da vi begynte å gratulere Geir med seieren klarte han ikke å holde masken lengre. Etter samlingen utenfor hotellet gikk vi ned til puben vår, for å få oss noe flytende frokost/lunch. Puben hadde byttet navn siden sist og het nå O'Neill. Det ble lager, bitter og Irish Stout. På veien til puben plukket vi opp Håvard og Anka som også hadde fått kampbilletter. Følgende morsomme ordveksling falt på puben. Tor : - Håvard synes du det er fint å reise på tur med kona og uten barn Håvard: - Kjempebra. Så kom det fra Tommy: - Så tenk deg hvor utrolig deilig det er å reise uten kone også! Håvard unlot klokelig å kommentere Tommy's kommentar. Etter flere pints var stemmningen høy. Nå var det The Valley som stod for tur. Vel fremme i et intimt område som ligner litt på Highbury. Håvard og Stein hentet billetter, og så var det frokost for Stein og Tor, og lunch for de andre. En feit burger med løk. Merkelige matvaner når man er på tur med gutta. Etter å ha gått rundt hele banen fant vi plassene våre og fikk oss en lager før kampen. Det var tydeligvis en del turister her, vi hørte flere nordmenn og svensker rundt oss. Vel inne på plassene merket vi en fantastisk atmosfære. Fansen holdt høyt lyd nivå. Vi satt rett ved Leicester fansen, og de var tamme. Det var knapt lyd i dem. På banen var det likedan. Charlton var konger og spilte ut Leicester på en imponerende måte. Kampen var utsolgt, dvs det er 20.043 tilskuere der. Colin Todds sønn Andy scorte det første målet i kampen og Shaun Bartlett det siste som er en perle. Etter kampen tok vi toget inn til sentrum og sultne som vi var endte vi opp på Bella. Dagens meny ble pasta og rødvin. Det var vel ingen som klaget på litt avveksling fra burgere og chips. Etter maten gikk vi opp til Leicester Square. Der er det alltid mye liv og leven. Kvelden ble avsluttet i hotellbaren, hvor vi ble sittende en god stund. Det kom Jäger på bordet og vi diskuterte og pratet mye. Ekte supportere var et av de hotte temaene, og vi ble vel som vanlig ikke helt enige. Det ble også avtalt bordtennismatch mellom Bjørn og Geir. De øvrige medlemene avventer innkalling til dette mestermøtet.

Mandag 2 april :
På mandag var det avtalt shopping. Guttene svirret frem og tilbake i sentrum, og kredittkortene gikk varme. Det ble handlet barneklær, leker, fotballutstyr, dameundertøy og noe til oss selv også. Etter 2-3 timer samlet troppene seg på pub for å få oss noe mat og drikke. Tore dro litt nord i byen for å treffe en tidligere kollega. Vi andre hadde planlagt å se Southampton - Ipswich på en eller annen pub. Vi ender opp på puben "London" rett utenfor hotellet. Vi så oss ut en fin plass, men der satt det en dame, så guttene stilte seg rundt for å markere at vi skulle gjerne skulle ha sittet der . Hun skjønte poenget, og lot oss ta over bordet, noe fornærmet var hun visst. Topp plass! Vi bestilte middag og øl og hadde en hyggelig TV-kamp. Tore kom tilbake sammen med Ove som hans kompis heter. Han jobber i London. Kampen var underholdende og Ipswich stod for underholdningen. 3-0 seier var imponerende på bortebane, og de fleste satte pris på Ipswich's spill den kvelden. Marcus Steward stod for alle 3 målene. På et bord ved siden av satt to underlige fyrer : En noe eldre mann (60+), som kjeftet på en yngre mann. Det viste seg at den yngste hadde gitt driks, og da ble gamlingen helt fra seg, og kjeftet og smelte som bare det. Han gikk bort i baren og fikk driksen tilbake, og gav samtidig eks-venn sparken. Han satt å kjeftet på den andre i lang tid.

Tirsdag 3 april :
Avreisedag :Vi spiste vår siste frokost sammen, før trønderne skulle dra. Tor var faktisk på plass i vestibylen før avtalt tid, og det fikk vi høre. Det er jo en bragd i seg selv. Tore og Stein hadde fly hjem på ettermidagen så de tok en bytur for å shoppe litt musikk, klær og datautstyr. Vi kulet ned med en kaffe i sentrum før vi også dro ut til Gatwick. På Gatwick ble de siste øl konsumert før vi kom oss ombord i flyet. Vel hjemme fordøyer man nye minner og opplevelser. Tankene er allerede på neste tur, etter nok en vellykket tur i fotballandet. Takk for en herlig tur