UKTOUR 1999

Forberedelser :
Reisekomiteen bestående av Tor og Stein begynnte høsten 1998 å se oss om etter en passende reisehelg. Første prioritering var at vi skulle se Derby spille hjemme. Deretter så var det å se enten Arsenal eller Liverpool. Å reise før jul ble tidelig utelukket, og etter en del frem og tilbake falt valget tilslutt på helgen 8-9 mai. Vår i England og nest siste serierunde i Premier League. Man kan nesten høre ølet tappes på puben i London
Det endelige startskuddet går den 21. januar. Da bestiller Bjørn 7 billetter til kampen Derby - Coventry. Vi er i gang igjen.
2 mars 1999 : Flybilletter med Braathens er bestilt. Avreise fra Trondheim kl 14:20, og alle sammen fra Oslo kl. 17:15. til Stanstead ved London. Retur på tirsdag 11 mai kl. 18:00. Hotellet vi skal bo på heter ROYAL NATIONAL HOTEL og ligger i Bloomsbury like ovenfor Oxford Street. 12 april blir billetter til kampen Tottenham - Chelsea klare. Billetter til kampen QPR - Crystal Palace på søndag har vi også. I tillegg så er det booket omvisning på Highbury på mandagen. Nå er det begynnt å krible skikkelig i kroppen. Gjett om det er noen som gleder seg.

Turen :
FREDAG : Det var planlagt felles samling på Gardermoen, for å ta samme fly videre. Trondhjemsgutan hadde avgang fra Trondheim 14:20 og ikke lenge etter var alle sammen endelig samlet på Løitens pub på Gardermoen.

Gutta samlet på Gardermoen: Geir, Ronny, Bjørn, Tore, Tommy, Stein og Tor

Der tok det ikke lang tid før den første ølen sto på bordet og turen ble erklært for startet. Dette hadde vi ventet lenge på. Flyet var litt forsinket men det gjorde ingenting, vi hadde nok å prate om. En par øl senere var vi på vei, omlag kl. 17:40. Flyturen gikk raskt og humøret var ikke blitt noe mindre. Etter landingen i London gikk det ikke lang tid før reisekomiteen forstod at de var med som barnepiker. Ronny glemte igjen lommeboka på flyet og Bjørn satte igjen taxfri varene ved kofferbåndet. Heldigvis gikk det bra for begge to. Fra flyplassen kjøpte vi tur/retur togbilletteter og sparte noen pund der. Toget tok oss til Liverpool station, og taxi videre til Royal National Hotel i Bedford Way. Alt gikk smertefritt og en rask innsjekking. Tor og Stein, Bjørn og Tommy, Ronny, Geir og Tore var romfordelingene. Rommene var helt greie, uten minibar, men ellers bra standard. Guttene begynte nå å bli både tørste og sultne. Valget falt på Pizza Hut. Store pizzaer, Stella og Rolling Rock, og masse prat og vitsing. Det var vel bare Bjørn som ikke var stappmett etter denne seansen. Klokka passerte 23 og vi ruslet opp til hotellet for å prøve baren der. Stein og en par andre var i skikkelig gjespeform. Det hadde vært en lang dag, og vi måtte tidlig opp på lørdag. Vi tok så en fellesavgjørelse på at vi camper tidelig, uten alt for mye rocken roll.

LØRDAG : Tidlig opp med dusj og frokost. Frokosten var enkel og grei. Tradisjonell engelsk med juice, stekt egg, bacon, toast, eggerøre, bønner i tomatsaus, riskaker, pølser, og noe som vi aldri fant ut hva var. Stein hadde et lite innfall av hodepine så han stod over mesteparten av maten, og tok 10 minutter på køya istedenfor. Så etter en del frem og tilbake var vi på vei mot Derby. Før toget gikk ble det handlet inn kortstokker. Så vi ble sittende rundt 2 bord å spille bla Mattis. På toget var det også serveringsvogn. Togturene i England pleier å være hyggelige opplevelser, og det ble det denne gangen også. Etter at toget er startet så sendes Geir ut som første ølhund. Deretter var det Stein som dro avgårde og vi var i gang. Jeg tror alle sammen hadde det helt topp med øl, kompiser, kortstokk og på vei til fotballkamp. Bjørn som den store fan han er stilte såklart i Derbydrakt. Pulsen slo nok litt ekstra før sitt første hjemmemøte med the Rams. Ronny dro av ei salve slik at damene på setet bak brakk seg. Litt før 12 ankom vi Derby. Første post, dra opp til banen for å få billetter.

Her TWV samlet utenfor Derby-puben. Bjørn, Stein, Tor, Ronny, Tommy og Geir

Bjørn hentet billettene og shoppet litt, før vi dro tilbake til byen og puben The Brunswick Inn. Det ble drukket Blackpool Bitter (Stanlew Matthews) og lager. Mens vi satt i et av de smårommene som var på puben kom det en herlig kommentar fra en dame som drev innsamling til HIV smittede barn. Vi forteller at vi er på ferie , hvorpå hun avbrøt høyt og klart "ON HOLIDAY IN DERBY?????" Den var bare skjønn. Det var puben også. Stein ble ikke kvitt hodepinen som kom og gikk. Etter flere øl, og en tur bak puben for å ta bilde så var vi på vei til kamp. "Pride Park here we come". Bjørn og Ronny satt sammen, men resten satt sammen på Mansfield Bitter South Stand. Vi havnet midt i mellom Derby og Coventry fansen. Derby gjengen skal ha ros for at de laget en helt herlig stemning. Særlig første halvdel av andre omgang var sterk. De holdt det gående med "Come on County" ropet sitt. Kampen tok aldri helt av. Stein droppet pauseølet, noe de andre ikke gjorde. Dommeren blåste i fløyta og resultatet mellom Derby og Coventry ble 0-0. At Derby ikke scoret mål i siste minutt var en kjempebragd. Antallet tilskuere var 32.450. Samtlige syntes stemmningen på banen var det største med denne kampen. Banen virker romslig og fin, ingen ting som hindrer utsikten. Fin moderne bane som kanskje ligger litt på prærien.

TWV i Midland Derby - Geir, Bjørn, Tommy, Tor, Ronny og Tore

Etterat kampen var over travet vi tilbake til sentrum, for å få oss en øl før vi tok toget tilbake til London. Vi endte opp på en punkepub, hvor Ronny til alles store overraskelse slo til med en Cola. Ok pub, selv om dørvakta så fryktingytende ut. På toget tilbake ble det nye øl, og nye kortspill. Stemningen er på topp, dette skal bli morro. Vi ankom omsider London etter å ha fått registrert en hel del nye baner.

En kort stopp på hotellet for å hive av sekker og diverse. Tommy og Stein sjekket tippekuponger. Stein var meget ivrig og hadde det ene øyeblikket vunnet to pokaler, så hadde han ingen, før han endte opp med en. Tommy fikk den andre. Det ble bestemt at vi skal tilbringe kvelden i Covent Garden. Da vi kom dit gikk vi innom en pub for å sondere terrenget over en pint. Kveldens middagvalg falt på uteresturanten og nattklubben Rock Garden. Ronny, Tommy og Bjørn spiste i bar overkropp, ikke så verste temperatur rundt midnatt i London. Maten smakte meget godt. Tore, Stein og Geir bestilte Cognac og Kaffe, men så viste det seg at Geir ikke hadde så lyst på det allikevel. Etter litt frem og tilbake dro vi ned i kjelleren hvor nattklubben var. ABBA slo i mot oss. Dassen der hadde en eim som det ikke finnes maken til. Etter en øl , og lysten på frisk luft var vi på gata igjen. Vi bestemte oss for å begynne å gå, og vi endte opp med å gå hele veien. En par personer tok seg en par øl ute før vi gikk i bingen igjen.

SØNDAG : Tor mente hotellet hadde glimrende service, da han våknet fullt påkledd. Frokosten begynnte å bli hardt for både mage og omgivelsene, men vi sto hain av. Det viste seg at kampen begynnter 13:30. Etter frokost dro vi til Loftus Road. Ute på gaten ble vi praiet av en mesterfotograf som ville ta bilde og sende det til oss, bare 2 pund per bilde. Det skal bli spennende å se de bildene når de kommer til Tore. Vi tok undergrunden til White City og gikk ca 500 meter til banen. Vi var der før 12 så puben The Springbok var ikke åpnet, men det var indershoppen på hjørnet og dem solgte øl. To øl, og så henge på gjerdet for å dra inn nye inntrykk og kommentarer. Etterhvert åpnet The Springbok og vi hadde to ølkilder. Vi ble stående ute, det var der livet var. På en av Stein’s pissepauser ble han forbigått i køen av en mannlig QPR fans som bare sier "I’m just heading for the sink", Greit nok så alle slipper han frem, vel framme så drar han frem utstyret og pisser i vasken. Vi lot være å vaske fingrene etter dette. Det begynnte å nærme seg kampstart så Geir og Bjørn knallet i vei med Elefant øl 9,2 % alkohol for å komme i stemmningen. Været var nydelig. Crystal Palace fansen hadde montert på RP håndtakene sine. Scenen var satt for en triller. Som vanlig kom vi til plassene våre rett før avspark. Her var det trangt for våre store ben. Stemmningen er enorm. Loftus Road er liten og veldig intim. QPR må vinne og visste det. De fikk 1-0 på sin første sjanse, og det gav selvtillit. Publikum var helt ville, både unge, gamle, far og sønn jubler i sammen. Etter ca 40 minutter så sprekker snart blæra på samtlige, og noen av oss misset 2 – 0 målet. Etterpå var det rett i ølkø. Stein handlet 1,2,3,4,5,6 øl. Andre omgang fortsatte QPR sin seiersdans. Stemmningen var enorm, 3 – 0 og plutselig kom det løpende en dame med QPR stipene påmalt overkroppen, Gutta jublet da hun ristet på overkroppen, synd hun stod feil vei. QPR moste over CP som fikk 2 spillere utvist. Til slutt ble resultatet 6 – 0, målscorere : Kulcar, Kiomya (3), Scully og Breacker. Antall tilskuere 18.498.

Etter en par kjappe burgere så dro vi til byen igjen. Vi endte opp på puben helt i toppen av Carnaby Street. Her sendte de kampen Middlesbourgh – Man U på Sky TV.

Deilig med uteøl i London - Ronny, Tore og Stein

Bortsett fra Tore håpet vi andre at ManU skulle tape eller ihvertfall uagjort. Det blir tilslutt seier for ManU med 1-0. Vi ble sittende utenfor for en par pinter til. Så var turen kommet til dagens hovedrett. Det ble middag på Bella Pasta. Før første gang på turen stod det rødvin på bordene. Røkt lasagna smakte fortreffelig, men Cognac var dem dårlige på. Irish Coffee var det nærmeste vi kom. Vi travet tilbake til puben vår og her ble vi til den stengte. Tor og Geir fikk navnet sitt på highscoren på golfmaskinen der. Etterpå gikk Stein, Tore og Ronny hjem, mens de andre tok tunnelbanen. Forgjengerne måtte vente i hotellbaren i 10 minutter før de andre kom frem. Denne kvelden ble den seneste på turen. En herlig stemmning, Jägermeister flaskene kom på bordet, og begynnte å gå fra mann til mann. Det kom frem gamle historier som feks "Vi vil ha loff" og "gap opp". Det meste slo an. Tidenes rockemelodier ble også gjennomgått. Etter en stund var det Tommy, Stein og Tor som satt igjen. Vi fikk skramlet sammen det som var av mynter og kjøpte øl så langt det rakk. Rund 04:00 ble det en siste jäger på rommet før alle mann blekket ut.

MANDAG : Etter en lang natt så ble det fastlagt at Bjørn og Tommy er gode romkompiser. De deler alt, og ingen av dem har med tannkrem på tur! Tommys oppgitte utsagn en uke etter at vi kom hjem: "jeg lurer fortsatt på hvorfor Bjørn la seg naken i min seng?". Tor er nok engang imponert over hotellets service. Vi rakk ikke mer enn frokost, før vi dro til Highbury for omvisningen som startet kl 11:00. Ronny og Tore hoppet av og ville heller dra på British Museum. Vel fremme så ble vi møtt av guiden Iain Cook som viste oss banen, garderobene, fortalte historier, etter en runde i museeet fikk vi se en 20 minutters film om Arsenals historie. Neste stopp Arsenal shoppen, hvor det ble handlet litt. Så var det ut i plaskregnet, etter en stund var vi så heldige å gratis taxiskyss til t-bane stasjonen Finsbury. En kjapp tur innom hotellet før vi dro til byen for å møte Tore og Ronny. Noen av guttene gjorde unna shoppingen.

TWV på omvisning på Highbury. Tor og Stein

Lunchen ble holdt på Macdonalds. Bigmacer gikk ned på høykant. Omsider var det tid for å dra til White Hart Line. Med T-bane til Seven Sisters så over på stappfull buss opp til banen. Her oppe var stemmningen litt tøffere en de andre kampen vi har vært på. På puben The Cockfellers Bar (homefans only) var det varmt som i en finske badstu. Vi var slitne i bena og småfulle, etter en par pinter oppdaget vi heldigvis at det var mulig å stå ute i bakgården. Der møtte vi også en av Tottenhams gamle kjemper som viste oss eminent ballteknikk med ølglass. Inne på banen var det masse folk, Tottenham folket i klart overtall. De var veldig høylytte, men de var kjedeligere en QPR og Derby fansen. I tillegg var en del av dem veldig hatske mot motstanderne. Høydepunktet var kanskje at eks National spiller Steffen Iversen scorte. En Waldemar gutt han også. Kampen endte tilslutt 2 –2 Et ok resultat. Målscorere Spurs : Steffen Iversen, David Ginola, Chelsea Gustavo Poyet, Bjarne Goldbaek. Antall tilskuere : 35.878. Etter kampen tok det ca 25 minutter å gå til tunnelbanen. Vi holdt høy fart. Vel inne på hotellet så endte vi igjen opp med en øl i baren. Ikke lenge etter brøt vi opp og sa farvel. De som skulle til Trondheim måtte tidelig opp.

TIRSDAG : Reisedag , Trondheimsgutan dro tidelig avgårde. Ronny hadde alt for mye penger så han kastet returbilletten på toget fra/til flyplassen. Da konduktøren kom, viste han frem turbilletten. Den gikk imidlertid ikke konduktøren på. Ronny måtte betale 10,5 pund i tillegg. Oslo gutta handlet vilt en 2-3 timers tid, så var det lunch på puben vår, for vi også måtte forlate London. På Stanstead ble det handlet drikke og lukter mm. Tilslutt drakk vi opp alle pengene våre. Det gikk i Carling Lager og Premier. På flyet fikk Tor tidenes beste benplass, setet foran var tatt bort, så han hadde 2 meter til setet foran. Turen 1999 er over og alle har vi hatt en herlig tur. Mange minner og opplevelser. Nå må vi bare stå på slik at det ikke blir for lenge til neste tur.